Usikkerheten

Det er når hverdagen endres raskt og dramatisk at man ser hvem som er. Det er også da man ser hva man selv er i stand til. For når verden snus på hodet, å man skal prøve å forstå alt som skjer – det er da man virkelig kjenner på hvem man er som menneske.

I disse dager er det mye som er usikkert; det er mange som ikke har en jobb å gå til, mange som ikke vet hvor lenge de har en jobb å gå til og det er mange som har fått en jobb de føler de ikke er lagd for. Det er lov til å synes det er mye, at det er vanskelig – men det er nå det handler om hvordan du lar tankene styre hverdagen.

Tankens kraft er et stort tema for mange. Det å tenke positivt, det å tenke riktig, men hva er riktig i en tid hvor alt er nytt og usikkert? Du gjør jo ingenting feil om du setter deg ned og lar frustrasjonen velte over deg. Det er ikke noe galt i det å bli irritert fordi naboen klager over hytteforbudet, eller tenåringen blir sint fordi det ikke er lov å feste. Det er heller ikke galt å føle man ikke strekker til når man forklarer gang på gang hvorfor man må være hjemme, og barnet fortsatt ikke forstår det helt.

Tankens kraft handler ikke om hva man tenker i øyeblikket, tankens kraft handler om at man ikke skal bli sittende fast i spiralen av frustrasjon og negative tanker og følelser. For selv om verden er snudd litt på hodet akkurat nå, kommer det en vanlig hverdag igjen – og den kan kanskje bli veldig annerledes og ny. Men man vender seg til alt som er nytt.

Man er på mange måter heldige i denne situasjonen. Man har mulighet til å tenke nytt, se seg selv i en annen setting. Det er ofte i de mest skremmende situasjoner at man kommer opp med nye drømmer og ønsker. Man må bare sette seg ned å puste dypt, tenke seg litt om og ta seg en pause. For det er ikke usant at etter regnet kommer solen, og bak skyene er himmelen alltid blå.

Akkurat nå er det den kollektive helsen det jobbes for. Begrensningen av smitte er der for at ikke alle skal bli syke samtidig, for at ikke helsepersonellet skal bli overbelastet, for at de som er i risiko for mer enn en influensa skal få sove litt bedre om natta – bare litt mindre frykt.

Men når alt dette er over, og hverdagen går tilbake til det normale, det er da man skal huske samholdet som var under denne krisen. Hvordan man støttet hverandre med gode ord og delte med andre det man selv har nok av. Da skal man glemme de som gjorde det motsatte av det man skulle, for er det noe tankens kraft lærer bort, så er det viktigheten av å glemme det negative og huske det positive. Så glem at naboen ville på hytta, men husk den følelsen du fikk da du hjalp noen – eller noen hjalp deg.

Det er ikke krig, men når dette er over må verden bygges opp igjen – og det er da man gjerne vil huske det gode og bygge opp et bedre land å bo i. Om du så blir alene om å gjøre noen ting bedre, så vil det kanskje ikke skape et bedre land for alle, men for alle finnes det en noen som gjør det bedre for dem.

Finn det positive i hver dag, og benytt sjansen til å gjøre endringer i ditt liv – for deg.

💜 med kjærlighet, Christine.

...

Jeg har mest lyst til å sette meg ned i full trass når bonusgutten krangler på om solbrillene er for små eller ikke. Jeg har veldig lyst til å legge meg under ett pledd å ikke se opp før de er ferdige med å krangle om blyantspisseren bonusgutten så absolutt ikke får låne av storesøster. Jeg gir opp litt når de for hundrede gang maser om at de vil dra NÅ, men jeg har forklart at vi MÅ vente til vaskemaskina er ferdig. Jeg har litt lyst til å gi opp og sette meg i stillhet på badet, med låst dør innimellom. Men de sier ting som jeg ikke ville gått glipp av for alt i verden, klemmer som fikser alt og fantasi som kunne fått Disney verden til å virke grå og kjedelig. Til tross for svimmelhet når det er sår og blod, krangling og heving av stemmen for å bli hørt, ligger det en latter ikke langt unna. Kidsa har sladdret, kranglet og kjeftet. Men mesteparten av tiden har de lekt, flirt og vært venner. Så selv med en hodepine som dunker villt, kan jeg tenke på denne fantastiske dagen med unger som heldigvis bare er unger.. Det er ikke bare bare, men det er verdt hvert sekund.