...

Jeg har mest lyst til å sette meg ned i full trass når bonusgutten krangler på om solbrillene er for små eller ikke. Jeg har veldig lyst til å legge meg under ett pledd å ikke se opp før de er ferdige med å krangle om blyantspisseren bonusgutten så absolutt ikke får låne av storesøster. Jeg gir opp litt når de for hundrede gang maser om at de vil dra NÅ, men jeg har forklart at vi MÅ vente til vaskemaskina er ferdig. Jeg har litt lyst til å gi opp og sette meg i stillhet på badet, med låst dør innimellom. Men de sier ting som jeg ikke ville gått glipp av for alt i verden, klemmer som fikser alt og fantasi som kunne fått Disney verden til å virke grå og kjedelig. Til tross for svimmelhet når det er sår og blod, krangling og heving av stemmen for å bli hørt, ligger det en latter ikke langt unna. Kidsa har sladdret, kranglet og kjeftet. Men mesteparten av tiden har de lekt, flirt og vært venner. Så selv med en hodepine som dunker villt, kan jeg tenke på denne fantastiske dagen med unger som heldigvis bare er unger.. Det er ikke bare bare, men det er verdt hvert sekund.